Hana Colakovic deltok nylig på en såkalt «Feilefest» hvor hun og andre foredragsholdere snakket til 400 mennesker om feil de har gjort i arbeidslivet – og hva de lærte av dem. Foto: Petter Tran
I starten av 2020 hadde teamet mitt i Link Utvikling og jeg et konsept vi hadde store ambisjoner for. Vi skulle få liv i sentrumskjernen ved å bruke gamification – spillelementer – gjennom appen Svippin.
Så kom covid-19, og vi gjorde flere tabber.
Vi tviholdt på konseptet fremfor å høre på kundens behov, vi ventet på at situasjonen skulle gå over, og vi tok ikke ansvar. Konseptet ble ikke lansert i markedet, men vi lærte oss viktigheten av å ta ansvar for situasjonen vi befinner oss i.
Det gjorde at vi endret oss til selskapet jeg i dag jobber i, hvor vi istedenfor å kun stå på et bein – ett prosjekt – har flere bein å stå på, ved å tilby vår kompetanse til andre, i tillegg til egne prosjekter.
Feilgrep er en viktig del av livet og kan være en kilde til kreativitet og nye, bedre ideer. Likevel kan det være ubehagelig å innrømme feil. Hvorfor er det slik?
Kanskje fordi vi mennesker er opptatt av omdømmet vårt og ikke ønsker å tape respekt eller tillit fra andre. Derfor kan det å snakke om feil man har gjort, føles som om det avslører svakheter eller mangel på kontroll.
Vi setter store forventninger til oss selv, og å innrømme at man gjort en feil, kan føles som om vi ikke lever opp til disse konstruerte forventningene.
Da jeg studerte ved UC Berkeley i USA, var jeg ved flere anledninger innom Silicon Valley. Der la jeg merke til hvor ivrig folk snakket om feil de hadde gjort, som den største selvfølge i verden. Alle kommenterte at disse feilene var kritiske byggesteiner i karrieren.
Det viktigste med å gjøre feil er at situasjonen kan lære oss noe. Som gründer er det til og med noen feil jeg kunne ønske jeg hadde gjort tidligere, så jeg kunne lært før.
Jeg gjør fremdeles feil, men jeg tillater meg ikke å gjøre samme feil flere ganger. Mine feil har lært meg verdifull innsikt om meg selv og mine begrensninger – og har bidratt til at jeg er mer motstandsdyktig og motivert for endring.
Det er en forskjell på å feile og å gi opp, og derfor har vi blant annet glødelampen, Iphone og Harry Potter. Thomas Edison er et klassisk eksempel på en som gjorde tusenvis av feil, men aldri ga opp og til slutt lykkes. Han er kjent for ordene «Jeg har ikke mislykkes. Jeg har bare funnet ti tusen måter som ikke fungerer». Alt handler om perspektiv.
I bedriften jeg er leder for, har vi sett verdien av å være åpen om feilene våre, det gir felles lærdom og utvikling. Så min oppfordring til deg som leser er å snakke om dine feil og hva du har lært, og hvem vet – kanskje dine feil kan være noen andres lærdom eller føre til noe mer spennende? Sammen kan vi skape en arena hvor vi åpent kan dele og lære av hverandre.
LINK TIL INNLEGGET I BT: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/JQBBPX/la-oss-snakke-om-feil
.webp){kind=small}
