Har du en genial ide til en app, men er usikker på det praktiske rundt utvikling, og ikke minst hvor mye det koster? Fortvil ikke! Det kan være vanskelig å navigere i dagens økosystem for gründere, men det finnes mange ulike måter å utvikle applikasjoner på. Fra rimelige og enkle løsninger, til solide og relativt dyre alternativer. Det er opp til deg å velge det som passer best for ditt konsept og budsjett.
Do it yourself (DIY)
Du trenger ikke å ha mye kunnskap om koding for å utvikle en app. Det finnes flere systemer på markedet, såkalte DIY-løsninger du kan benytte for å realisere ditt app konsept. Ved hjelp av systemer som GoodBarber, Appy Pie og BuildFire kan du enkelt sette sammen bilde, video og enkle funksjonaliteter, og få appen din ut i markedet på kort tid. Hvis du er litt mer erfaren når det gjelder koding, kan flutterflow være et godt alternativ. Husk at prisen du betaler vil påvirke kvaliteten på appen din, så tenk nøye igjennom hva som er viktigst for deg, en stabil plattform, tilleggsfunksjoner, god brukeropplevelse eller lave vedlikeholdskostnader. Fordeler ved DIY løsninger er at kostnadene er lave, samtidig som at du kan gjøre det selv. Ulemper er at applikasjonen er enkel uten spesialiserte tilleggsfunksjoner, samtidig som at det kan være vanskelig å velge en løsning som passer til konseptet som ønskes realisert.
DIY-løsninger anbefales for deg som ønsker å selv være utvikler, men har lite erfaring med koding og ønsker å begrense kostnadene. Å benytte seg av DIY-løsninger for å utvikle en applikasjon varierer i pris ut fra hvilken plattform du velger, men er desidert billigste alternativ.
Minimum viable platform (MVP)
MVP står for “minimum viable product”, og fokuserer utelukkende på å sikre at de viktigste funksjonene som gir verdi er på plass, altså å implementere det mest sentrale i produktet slik at man kan starte å teste det i markedet. For eksempel vil en applikasjon for å bestille frisørtimer, inkludere den sentrale bestillingsfunksjonen. Hvis du har et høyere budsjett og ønsker en applikasjon med spesialtilpassede funksjonaliteter, vil en typisk MVP-app være en god første-løsning for deg. Her har man gjerne strategier om å videreutvikle dette til et fullverdig produkt. MVP-apper utvikles ofte som hybrid-løsninger for å holde kostnadene på et minimumsnivå, da dette gjør at man kan benytte en og samme kodebase fremfor å utvikle en separat app til Android og en til iOS.
Fordeler er at det er en rimelig mulighet til å teste app-ideen i markedet.
Ulemper er at det i mindre grad fokuseres på design og brukeropplevelse, noe som kan prege tilbakemeldingene til applikasjonen. Det er dog viktig å presisere at en MVP ikke burde brukes som et ferdig produkt.
MVP er i all hovedsak en måte å teste en platforms forretningsmodell med et minimum av tilpasset koding og komplekse funksjoner, og er en god løsning for å øke verdien av en app ide før innhenting av kapital, ved investor behov. En slik løsning vil koste alt fra 70 000 kr.
Hybrid løsning
Populariteten rundt hybrid-apper har vokst de siste årene, noe som kan skyldes fordeler som rask utviklingstid og lave utviklingskostnader sammenlignet med native-apper. Det kommer av at hybrid-apper er skrevet i et annet programmeringsspråk enn den mobile enhetens operativsystem, som betyr at den bruker en felles kodebase, og kan kjøres på både iOS og Android. Det forenkler utviklingstiden ettersom det ikke kreves to separate utviklingsprosesser for de ulike operativsystemene.
Fordeler med en slik applikasjon er at utviklingen kan være raskere og rimeligere, samtidig som at den krever mindre spesialisert kunnskap enn å utvikle to separate native-apper. En annen fordel er at hybrid-appen kan kjøres på flere plattformer, og derfor nå et større publikum. Man vil også kun måtte vedlikeholde én kodebase, fremfor to.
Ulemper med hybrid-apper er at de har hakket dårligere ytelse enn en native applikasjon vil da på grunn av dette laget som ligger mellom programmeringsspråket og enheten. I tillegg gir dette noe begrenset tilgang til enhets-spesifikke funksjoner slik som kamera - om dette er et problem avhenger av produktet som skal lages.
Teknologien for hybridapper er i stadig utvikling, og man vil kunne oppnå en tilnærmet nativ ytelse ved bruk av for eksempel Flutter. Et kostnadsestimat for en hybrid app er alt fra 200 000 kr.
Native løsning
En native app er en applikasjon som er utviklet spesielt for en bestemt plattform. Den er skrevet i samme programmeringsspråk som mobilens operativsystem, det betyr at den må utvikles separat for Android og iOS. Den er av høy kvalitet og det kreves lite behov for feilrettinger ved nye oppdateringer til operativsystemene.
Fordeler med native-apper er at den er rask og responsiv ettersom den er utviklet for å kjøre direkte på mobil plattformen. I tillegg har den full tilgang til plattform spesifikke funksjoner, som kamera, gps, kalender, kontakter og andre funksjoner, noe som gir en sømløs og integrert brukeropplevelse.
Ulemper med native-apper er at de er kostbare å utvikle, spesielt om det er ønskelig med en app for iOS og en for Android. I tillegg har appene lengre utviklingstid, fordi de bygges separat for hver plattform. Samtidig vil det medføre en begrenset målgruppe, ettersom du kun kan bruke applikasjonen på den plattformen den er utviklet for.
Native-apper anbefales dersom du har en kompleks app med avanserte funksjoner som krever høy ytelse og en optimalisert brukeropplevelse. Eksempel på dette er apper som skal fungere mot medisinsk utstyr hvor det er et høyt krav til sikkerhet og oppetid. Et kostnadsestimat på en slik app er fra 400 000 kr.
Om du ønsker å forhøre deg om hva som er best løsning for deg, ta gjerne kontakt med oss så tar vi en prat.
Skrevet av:
Mia Torp Nielsen og Michelle Sæther
Kilder:
https://www.javatpoint.com/native-app-vs-hybrid-app
https://dreamwalk.com.au/app-development-questions/how-much-does-it-cost-to-develop-an-app
https://www.applicoinc.com/blog/much-cost-build-app/
https://www.businessofapps.com/app-developers/research/app-development-cost/
.webp){kind=small}
